Penger dekket av fantasi: Matej Gábriš og hans «Ufullførte historier 1»

For Matej Gábriš er «lomme»-formatet på penger hans vanligste kunstneriske lerret. Og fremdeles, selv etter 40 år, hevder han at det passer ham og er nok. Hans vei fra barndomsdrømmer til reell anerkjennelse i verden av sedeldesign var ikke stenlagt med noen få digitale klikk, og heller ikke med noen målrettet aktivitet på sosiale medier – som i dag skaper hurtigoppblomstrende influencere – men med innsatsrik fysisk arbeid med materialet.

Ifølge hans senere mentor Ľubomír Ďurček er kreative mennesker ofte late, og derfor gravde den unge Matej i 1980-årene sin første trykkplate i linoleum i et forsøk på å forenkle den stadige manuelle tegningen av sedler. Det var en skisse av en jugoslavisk 500-dinarseddel, som han hadde fått av bestefaren da han var seks år gammel. De første prøvetrykkene laget han med temperamaling på gulvet i gangen i blokkboligen. Forestill deg nå boligområdet Petržalka på begynnelsen av 90-tallet – en endeløs, monokromatisk mosaikk av prefabrikkerte boligblokker. Ikke noe særlig inspirerende, og heller ikke kulturelt rikt. Men nettopp i dette kjedelige miljøet av bratislavsk betong ble et enestående parallelt univers født. En gruppe tenåringer fra Petržalka bestemte seg nemlig for, i stedet for – eller i tillegg til – å bare henge rundt, å flykte inn i sitt eget rike og proklamerte med fullt alvor en fiktiv stat uten territorium – Narcis-samfunnet. Denne mikronasjonen hadde alt som hører til suverenitet: sitt eget runeskrift, lover, post med frimerker trykt på modurit og fremfor alt egne sedler, som guttene pliktoppfyllende dekket med et «aluminiumsfond» fra sparte småmynter.

Den nye boken fra ArtBook Garden, «Ufullførte historier 1», som utgis nøyaktig førti år etter Matejs første bevarte tegning av et barnevaluta, er en fascinerende arkeologisk utforskning av hans fantasi. Den åpner gamle dagbøker og skisser for oss, som etter flere tiår gjenopplives i dagens profesjonelle trykte form.

Et innblikk i boken «Ufullførte historier 1» – boken inneholder 25 originale Gabrisnote.

Hvem er Matej Gábriš, og hva er Gabrisnote®-konseptet?

For de som ikke vet det og er på bloggen vår for første gang – Matej Gábriš (født i 1977 i Košice, har lenge vært bosatt i Bratislava og bor i dag i Grimstad) er grafisk designer, illustratør og grunnlegger av et samler- og kunstkonsept med fiktive sedler under merket GABRISNOTE®. Hans verk, som i slovakiske kretser kalles «gábrišovky», har i løpet av mer enn 15 år blitt populære blant samlere, og det har dannet seg et samlerfellesskap rundt dem i Slovakia, Tsjekkia, men også i Polen og andre land over hele verden.

Hans lidenskap for notafili (samling av sedler) og selve skapelsesprosessen har røtter helt tilbake i barndommen. Han studerte grafisk design, noe som ga ham detaljert teknisk kunnskap om trykkeprosesser, sats, bokbinding og særlig offsettrykk. Det er nettopp denne teknikken han bruker som hovedteknikk i produksjonen av verkene sine. I dag samarbeider han med profesjonelle trykkerier for verdipapirer, og sedlene hans inneholder ekte sikkerhets- og beskyttelseselementer: vannmerket papir, fargeovertrykk, mikrotekst, UV-aktiv trykk, giljotin, tørrstempler, holografiske folier eller preging med metalliske folier. Men hva skiller dem fra alle andre fantasisedler som finnes på markedet? De er ikke bare noen «kollasjer» satt sammen av deler av eksisterende, gamle eller nye sedler fra ulike deler av verden. Og de er heller ikke en sammensetning av fotoportretter uten noen form for tegning eller grafisk behandling. Tvert imot – de skapes som komplekse verk helt fra bunnen av, og hver linje og strek på dem er original. Hvert portrett er et nytt, unikt kunstnerisk uttrykk. Og mange av mikroskriftene inneholder ofte skjulte tekster, hele setninger og andre betydninger. Selvfølgelig er det flere lag, men det har jeg allerede skrevet om i et annet blogginnlegg.

Et innblikk i boken «Ufullførte historier 1»

Boken og dens formål:

Boken «Ufullførte historier 1» er ikke bare et vanlig album med 25 fiktive sedler. Jeg har kalt den en fascinerende arkeologi av fantasien. Den dokumenterer fire tiår med Matej Gábrišs kunstneriske virke og vekker til live gamle dagbøker, skisser og «disketter» (er det noen som fortsatt husker dem?) fra ungdomstiden i Petržalka og den gyldne epoken til hans egen oppdiktede «gruppe» kalt Spoločenstvo Narcis («Fellesskapet av påskeliljer»).

Blant de 25 innlagte sedlene skjuler det seg historier som forener nostalgi, ungdommelig naivitet, teknologiske eksperimenter og treffende satire. Vi ser den opprinnelige hensikten, den opprinnelige ideen, og til slutt ser vi dagens tolkning av det hele. Med dagens midler og aktuell erfaring, altså et høyt nivå av mestring av seddelhåndverket.

Her finner man for eksempel historien om de 10 «jugoslaviske dinarene». De representerer et minne om et slags nullpunkt. De er knyttet til historien om hvordan Matejs livslange samlerlidenskap oppsto. Matej vender tilbake til denne personlige minneseddelen og skaper sin egen ti-dinarseddel som et uttrykk for takknemlighet overfor sine besteforeldre, som introduserte ham for seddelkolleksjon.

Her finner vi for eksempel «Djevelens krone» med en pålydende verdi på 50 millioner triljoner. En seddel med en absurd, hyperinflatorisk pålydende verdi som strider mot all økonomisk logikk. Den er et minne om de rituelle ekspedisjonene til Narcis-fellesskapet til ruinene av Pajštún-slottet. Medlemmene av fellesskapet hadde for vane å flykte ut i naturen på påskemandag for å unnslippe byens påtvungne tradisjoner. Djevelfiguren på seddelen stammer fra en liten tysk litografi som en gang prydet en pepperkake. Selv et så alminnelig «motiv» kan bli en del av et kunstverk – slik kubistene og særlig dadaistene en gang gjorde. «5 Wiener Schnitzel» er et lignende satirisk verk. Denne seddelen, inspirert av Švejk og Jozef Lada, er en parodi på byråkratiet og pompøsiteten i det gamle østerriksk-ungarske monarkiet.

Et innblikk i boken «Ufullførte historier 1».

Ideen som i dag har ført til utformingen av femkronemynten med undertittelen «Den ensomme pioneren», hadde en annen opprinnelse. Hvis vi går tilbake til 1987 – akkurat da kom den nye tsjekkoslovakiske ti-kronemynten av Albín Brunovský i omløp. Matej ble sjokkert over fargene og den illustrative stilen, og derfor bestemte han seg i 2000 for å lage sin egen versjon av ti-korun-seddelen, som skulle minne om den eldre, fra 1960, av Mária Medvecká. Men siden han valgte en pålydende verdi på 5 koruna (altså nøyaktig halvparten av den opprinnelige ti-koruna-seddelen), konkluderte han, ut fra sin egen logikk, at det var nok å ha bare én jente på seddelen i stedet for to. Og slik ble pionerjenta alene.

De fem Gandalf-runene henviser til den opprinnelige versjonen fra 1994, som dokumenterer forfatterens teknologiske besluttsomhet. Matej eksperimenterte den gang med «gipstrykk» – han risset matrisen inn i en gipsplate. Forsøket på å trykke trefarget grafikk uten trykkpresse fra et så skjørt materiale var ren tortur. Dagens offsetversjon i boken er dermed en «teknologisk forløsning» etter tretti år.

50-koruna-seddelen «Motorvei D1» er på en måte et minnesmerke over nasjonal frustrasjon. Siden Matej ble født i Košice og har tilbrakt en vesentlig del av livet i Bratislava, opplever han den ufullførte motorveiforbindelsen mellom de to største slovakiske byene på en personlig måte. Utgivelsen av en minneseddel til 50-årsjubileet for den ufullførte utbyggingen av motorveien D1 (som startet i 1972) er en satire over dagens virkelighet.

Polkoruna, Desina og Dvacka «Slovensko» fremstår ved første øyekast som en sød, landlig hyllest til tradisjonene, med portretter av en gjeterinne og en arbeider i stil med sosialistisk realisme og jugoslavisk inflasjonskitsch. Under denne vakre giljotinmasken og de folkelige motivene skjuler det seg imidlertid en treffende refleksjon over virkeligheten – først ved en nærmere titt oppdager betrakteren det innarbeidede motivet for å ta imot bestikkelser.

Hver av de 25 sedlene i albumet har altså en referanse til noe fra kunstnerens fortid. Et konkret verk, en idé, en skisse, en opplevelse. Og hver har sin egen, originale utforming i dag. I tillegg er det ofte morsomme og underholdende ting gjemt i et lag som bare er synlig under UV-lys. Det tar ganske lang tid å utforske alt.

Det fremstår som en ekte refleksjon over en bestemt livsfase og som en kunstnerisk bro mellom fortiden, nåtiden og… noe som skal komme. Jeg tror at noe kanskje også vil bestå.

Et ønske til slutt

Måtte boken lykkes med å finne sine lesere. Måtte de komme tilbake til den gang på gang, og måtte den underholde, overraske eller fortrylle dem.

Til forfatteren av det kunstneriske konseptet og verkene i boken ønsker jeg at han på sin videre kunstneriske reise alltid må møte den musen han akkurat trenger, og at han alltid må ha glede av det. I minst 40 år til.