top of page

Hva er en kunstnerbok, og hvorfor er den verdt å åpne? (del. 1)

11. okt.
8 min lesing

Vi åpner vanligvis en bok fordi vi vil lese noe. Vi vil lære noe nytt eller fordype oss i en spennende fortelling. Med en kunstnerbok kan opplevelsen være ganske annerledes helt fra starten, lenge før vi blir klar over at teksten og illustrasjonene — satsen, den visuelle utformingen og til og med innbindingen — som oftest er én persons verk. Kanskje er det innbindingen som fanger blikket. Eller bokstavene. De kan ha uvanlige former og flette seg sammen med et bilde eller omslagets utforming. Vi blar om, først én side, så en til, og begynner å legge merke til hvordan boka er laget. Kanskje dukker spørsmålet allerede opp: Kan en bok i seg selv være et kunstverk? Selv om vi ennå ikke kan svare, aner vi kanskje at det er noe uvanlig ved boka vi holder i hendene. Det er nok til at vi gir den litt av vår oppmerksomhet. Hvorfor skulle vi det? Det handler dette blogginnlegget om — for den som leser helt til slutt.

Hva kan vi så regne som en kunstnerbok? Det kan være et sjeldent, håndtrykt bind eller et beskjedent hefte med fotografier av bensinstasjoner. Hva har så ulike bøker til felles? Hvordan skal vi se på dem, og hvor kan vi møte dem?


Når boka er en del av den kunstneriske ideen

En kunstnerbok er et kunstverk der kunstneren bruker selve bokformen som uttrykksmiddel. Gjennom den viser kunstneren oss hvordan hen ser verden og gir dette form på papir, vanligvis som en fysisk bok fremfor et todimensjonalt bilde. Kunstneren legger vekt på hvordan boka er satt sammen, hvordan bilder og bokstaver virker sammen, og gir ofte også omslaget en egen, oppfinnsom utforming. Størrelsen på opplaget er ofte ikke det viktigste. Ved bokutgivelser er opplaget vanligvis en av faktorene som bestemmer prisen. For en kunstnerbok gjelder ikke dette nødvendigvis. En kunstnerbok kan finnes i bare ett, to eller tre eksemplarer. Med andre ord er opplaget som regel langt mindre enn for vanlige bøker som skal ut i bokhandlene.

Den engelske betegnelsen «artist’s book» og den norske «kunstnerbok» retter begge oppmerksomheten mot boka som kunstnerens medium. Den slovakiske betegnelsen «forfaterensbok» kan derimot være mindre tydelig: En roman, en lærebok eller en kokebok har jo også en forfatter.[1, 2] «Kunstnerens bok», som er en direkte oversettelse av «kunstnerbok», har ikke blitt den etablerte betegnelsen på slovakisk. Slovakisk og tsjekkisk har i stedet valgt et uttrykk som ligger nærmere «forfatterens bok». Jeg skal ikke gi noen lang forklaring på hvorfor. Terminologien på dette feltet er fortsatt i utvikling og heller snart i den ene, snart i den andre retningen, alt etter hvordan kunstnerne og forfatterne selv bruker ordene. Og så er det en liten komplikasjon til: Det er heller ikke alltid enkelt å avgjøre om et verk hører hjemme i kategorien «kunstnerbøker».[3]


Opphavspersonens egen medvirkning i utgivelsen er ikke det eneste avgjørende. En bok om en maler, full av reproduksjoner av maleriene, blir for eksempel ikke automatisk en kunstnerbok. Det som betyr noe, er hvilken rolle selve boka spiller i den kunstneriske ideen. Er den bare en bærer av tekst og bilder, et medium som formidler informasjon? Eller er den selve «stedet» der leseren skal oppleve følelsen av å møte noe utenom det vanlige — noe som er kunst?

Grensen er ikke skarp. Også vanlige bøker har ofte gjennomtenkt typografi, materialvalg og rytme. Illustrasjonene kan spille sammen med teksten og skape en større helhet. Når det gjelder en kunstnerbok, spør vi likevel hvordan disse valgene sammen skaper et kunstverk. Et vakkert omslag, et uvanlig papir eller en signatur på tittelsiden er ikke i seg selv nok til å plassere boka i kategorien «kunstnerbok».


Josef Váchal: når bokstaver og bilde blir ett

La oss se på en bok av Josef Váchal. Váchal (1884–1969) var en tsjekkisk grafiker, maler og forfatter som også trykte og bandt inn sine egne bøker. I dag er han kjent verden over, og uttrykket hans er umiskjennelig. I sin levetid opplevde han derimot ofte nød, manglende forståelse og avvisning. Han var svært produktiv og kunne alene utføre oppgaver som ved vanlige bokutgivelser gjerne fordeles på flere personer. Den tidlige kunsten hans var sterkt preget av interessen for mystikk og okkult litteratur. Det er med på å forklare hvorfor bildeverdenen hans kan virke gåtefull eller urovekkende. Ikke alle synes verkene hans er vakre eller engasjerende, men de gir form til hans særegne og tøylesløse fantasi.[4]

I 1911 skapte han «Z rituálu toledských haeretiků listy některé, o příchodu Páně jednající». Både bildene og bokstavene ble skåret i tre. Ifølge opplysningene på baksiden av nytrykket laget Váchal tretten nummererte eksemplarer på håndlaget papir.[5]

Se for eksempel på bokstavene i denne boka. Váchal ga dem en egen form og skar dem på samme måte som bildet, side om side med det. På tittelsiden trer røde ord frem fra den svarte komposisjonen. De uregelmessige bokstavene fanger oppmerksomheten før vi rekker å lese tittelen. Tenk deg den samme teksten satt med en vanlig skrifttype på en hvit side. Ordene ville vært de samme, men det sterke kunstneriske uttrykket ville gått tapt. Her ser vi hvordan teksten og dens visuelle form blir ett samlet uttrykk.


Digitalizované strany knihy Josefa Váchala "Z rituálů tolaedských heretiků" z roku 1911. Kniha je v zbierkach Literárniho muzea v Prahe a digitálne náhľady sú súčasťou verejného katalógu OPAC knihovny muzea.
I 2024 ga foreningen Balbineum ut et nytrykk av Váchals «Z rituálu toledských haeretiků listy některé, o příchodu Páně jednající». Det gir oss tilgang til verket, men lar oss ikke oppleve originalens papir og innbinding. Det er bare mulig ved å studere originalen i arkivene og magasinene til litteraturmuseet og Památník národního písemnictví i Praha. Kilde: https://arl.pamatniknarodnihopisemnictvi.cz/arl-pnp/en/detail-pnp_us_cat-122389-Z-ritualu-toledskych-haeretiku/

En samtidskunstner med en lignende tilnærming til tekst og bilde er den tsjekkiske bokkunstneren František Josef Koudelka fra Osek. Miniatyrbøkene hans kommer i opplag på noen titalls eksemplarer, og han gir dem ofte bort til venner. Koudelka, som opprinnelig heter Pavel Pech, har bakgrunn fra grotteforskning. Som kunstner er han selvlært: Han har virkelig funnet sin egen vei fra grunnen av. Han blir ofte sammenlignet med Josef Váchal, særlig på grunn av sin gjennomførte, personlige tilnærming til det å lage en bok. Tekst, illustrasjoner, bokstaver, sats og innbinding — alt er hans eget arbeid. Han laget sin første bok som trettifemåring og lager fortsatt bøker i dag.[6]


Obálky a vnútorné strany dvoch miniatúrnych knižiek, ktorých autorom je F.J. Koudelka. Titul "Škeble v plamenech" a titul "Babinský"
Fotografia  - náhľad na vnútorné strany ručne tlačenej a kolorovanej autorskej knižky od F.J. Koudelky "Škeble v plamenech"
Miniatyrbøker av F. J. Koudelka. Foto: Artbook's Garden Archive, 2026.

Ed Ruscha: hva kan tjueseks bensinstasjoner fortelle oss?

Etter å ha sett på Váchal og Koudelka kan vi få inntrykk av at en kunstnerbok er lett å kjenne igjen på et særpreget uttrykk og omhyggelig håndarbeid. Det neste eksemplet utfordrer straks denne forestillingen.

I 1963 ga den amerikanske kunstneren Ed Ruscha ut en liten bok med tittelen «Twentysix Gasoline Stations». Den inneholder svart-hvitt-fotografier av bensinstasjoner langs ruten mellom Los Angeles og Oklahoma City, ledsaget av korte bildetekster. Boka ble produsert med offsettrykk, en teknikk som ofte brukes i vanlig bokproduksjon.[7, 8] Hva er det da som gjør den til kunst? Det hjelper å se på boka som helhet: valget av ett hverdagslig motiv og gjentakelsen av det. Formatet. Hensikten. Mens vi blar, møter vi den ene bensinstasjonen etter den andre. Boka har en bestemt visuell form og rytme som Ruscha bruker til å formidle sitt blikk på omgivelsene. Det beskjedne ytre er en del av den samlede virkningen.[8]

Ruscha er en viktig skikkelse i utviklingen av den moderne kunstnerboka på 1960-tallet. Flere kunstnere søkte da etter måter å formidle ideene sine på utenfor det vanlige gallerirommet. En bok kunne mangfoldiggjøres og spres blant lesere.[8]


Må en kunstnerbok være sjelden?

En kunstnerbok kan være et unikat eller finnes i flere eksemplarer. En del av dens moderne historie er nært knyttet til ønsket om å gjøre kunst tilgjengelig for et bredere publikum gjennom rimelige trykte utgaver. Denne tradisjonen vektlegges også av den franske kunstnerbokprisen Prix du livre d’artiste Bob Calle.[1, 2, 3] En bok — også en kunstnerbok — trenger heller ikke å være én persons verk. Váchals og Koudelkas allsidighet gjenspeiler deres særegne måter å arbeide på. Andre kunstnere samarbeider med trykkere, forleggere eller andre kunstnere. «Xerox Book» fra 1968 samlet for eksempel arbeider av sju kunstnere.[9]

Kunstnerbøker blir ofte oppfattet som påkostede utgaver for bibliofile, der det legges særlig vekt på kunstnerisk utforming og håndverk, papir, trykk og innbinding. Men en kunstnerbok og en bibliofil utgave er ikke det samme.[10]

Det er verdt å spørre: Er boka interessant som kunstverk, eller bare som et sjeldent eksemplar? Et lite opplag, en signatur eller en uvanlig innbinding forklarer ikke i seg selv den kunstneriske hensikten. Den må være tydelig eller oppdages av leseren. Når det skjer, kan vi kjenne igjen et kunstverk som er verdt å samle på og fordype seg i, slik vi ville gjort med ethvert annet kunstverk.

Er det litt klarere nå enn i begynnelsen? Kanskje — jeg håper det. Å møte en kunstnerbok er litt som å møte et maleri. Du kan gå forbi hundrevis av bilder før du kommer til ett som taler til deg, får deg til å stoppe opp og berører deg på en annen måte enn alle dem du skyndte deg forbi. Slik kan det også være med en kunstnerbok. Den kan treffe deg i det øyeblikket du tar den i hendene. Du har ikke lest en eneste side, og likevel har den allerede fanget oppmerksomheten din. Og den trekker deg til seg hver gang du vender tilbake, igjen og igjen. Da blir den verdifull for deg.


Hvor kan vi møte kunstnerbøker?

Vanligvis på utstillinger og i samlingene til museer og biblioteker, men der befinner kunstnerbøkene seg ofte bak glass. Da kan det være verdt å besøke institusjonens nettside for å finne ut mer om verket. En annen mulighet er en kunstbokmesse. I Tsjekkia finnes GHMP Art Book Fair og Tabook i Tábor. I Slovakia finnes BraK, og i Norge gir Bergen Art Book Fair mulighet til å bla i og kjøpe publikasjoner fra uavhengige forlag fra ulike land.[11] I alle disse tilfellene betegner «art book fair» et bredere felt, der du også møter andre typer kunstpublikasjoner. For den som nettopp har begynt å utforske dette, er det særlig nyttig å kunne sammenligne dem og spørre hvordan de er laget, og hva som skiller dem fra hverandre.

Nå vet du litt mer om kunstnerbøker. Hvis du møter en uvanlig bok og tar deg i å spørre «Hvorfor har den akkurat denne formen?», har du allerede et godt utgangspunkt for å tenke videre og utforske mer.

 

References:

1. RENOTIÈRE, Gina. Autorská kniha – střet tradice a experimentu (Autorská kniha ze sbírek Muzea umění Olomouc), 2009. Brno: Vysoké učení technické v Brně, Fakulta výtvarných umění. Dizertačná práca.

2. ASSOCIATION BOB CALLE POUR LE LIVRE D’ARTISTE. Qu’est-ce qu’un livre d’artiste, 2026. Online. Dostupné z: https://www.prixdulivredartiste.com/le-livre-d-artiste/qu-est-ce-qu-un-livre-d-artiste/ . Citované 3.10.2026

3. ASSOCIATION BOB CALLE POUR LE LIVRE D’ARTISTE. Prix du livre d’artiste, 2026. Online. Dostupné z: https://www.prixdulivredartiste.com . Citované 26. 9. 2026.

4. ZÁPADOČESKÁ GALERIE V PLZNI. Josef Váchal. Napsal, vyryl, vytiskl a svázal, 2014. Text k výstave 2014–2015; autorka výstavy Marie Rakušanová. Online. Dostupné z: https://www.zpc-galerie.cz/cs/josef-vachal-napsal-vyryl-vytiskl-svazal-0 . Citované 27. 9. 2026.

5. VÁCHAL, Josef. Z rituálu toledských haeretiků, 2024. K vydaniu pripravil Lukáš Jiřička. Jičín: Balbineum. Reprint diela z roku 1911. ISBN: 978-80-908-777-4-0

6. KAL (Knihkupectví a antikvariát Lege artis). Koudelkova knihtiskárna, 2026. Bibliografia autorových diel. Online. LAW, Copyright © Lege artis® web. Praha. Dostupné z: https://lege.cz/koudelka.htm Citované 3.10.2026

7. VICTORIA AND ALBERT MUSEUM. Book as Idea. 2024. Online. Dostupné z: https://www.vam.ac.uk/articles/book-as-idea . Aktualizované 17. 4. 2024. Citované 26. 9. 2026.

8. THE MUSEUM OF MODERN ART. Edward Ruscha. Twentysix Gasoline Stations. 1963, printed 1969. Záznam diela. Online. Dostupné z: https://www.moma.org/collection/works/146929 . Citované 26. 9. 2026.

9. THE MUSEUM OF MODERN ART. Various Artists. Untitled (Xerox Book), 1968. Záznam diela. Online. Dostupné z: https://www.moma.org/collection/works/11400 . Citované 26. 9. 2026.

10. ŽIŽKOVÁ, Zuzana. České bibliofilie na počátku 21. století. 2017. Praha: Univerzita Karlova, Filozofická fakulta. Diplomová práca.

11. BERGEN KUNSTHALL. Bergen Art Book Fair 2026. 2026. Online. Dostupné z: https://www.kunsthall.no/en/exhibitions/bergen-art-book-fair-2026/ . Citované 27. 9. 2026.

Festivaler og messers nettsider, der du også finner kunstnerbøker::




 
 

ArtBook Garden AS

Hjem
Om oss
Kontakt

Instagram

 

Tel. +47 929 17 107
Grooseveien 272, 4879 Grimstad

Norge

© 2026 by Henrieta Gabrisova.

bottom of page